Vår

Siden jeg ikke er den helt seriøse student lenger, så fant jeg ut denne uken at jeg skulle henge meg på broderen sitt besøk hjem. Siden han jobber i Arendal så måtte jeg da ta bussen dit hen og for så å sitte på med han videre.

Det som var ekstra gøy denne gangen var at mamma og pappa viste ikke at jeg kom , de trudde det bare var alfred. Så når det var jeg som kom inn døra halv 1 på natta så så det ut som mamma hadde sett ett spøkelse, for hun hylte...HØYT!... men tror det var litt gledes hyl også, hehe...

Men hovedgrunnen til at at jeg og bror var hjemme var at vi skulle sette ut robåten vår. Den er, hvis jeg ikke tar helt feil, 18fots trebåt. (jeg vet det er trebåt alså, men det er de 18 fota jeg er usikker på) Og med dette strålende været som har kommet her i sør, så var det jo en fryd og holde på med sjøen hjemme.

Det var dessverre litt for lavt vanne og grumsete til at jeg tok årestførste bad... men da jeg skulle ta og få opp noen planker som hadde falt i sjøen ved båten, så fant min bror ut han ville ha søstersen i sjøen. Og når du ligg med hele overkroppen på våt tang i en 45graders helling og det eneste du har og holde deg i er båten som ligger på vann uten å være festa og tauet du selv holder båten med, og han står å dytter beina ... da glir du skal jeg si! ... mens han dreiv å dytta og lo så måtte han seff ta bilde av det... mens jeg lå der og kjempa på liv og død...typisch!! han skulle legge det ut på bloggen sin...

Men båten kom veffal på sjøen og så va det hjem og få mamma middag og kake før vi dro ned til Kristiansand igjen. Her jeg ble møtt med tlf om spørsmål om jeg var i livet pga sanns knivstikking i blokka jeg bor...